lørdag

Kvalitetskveld med minstebror.
Han er så sykt bra, han. Popper stadig opp overraskende nye sider; han oppmuntrer så masse, drømmer stort og har så bra tanker om både gud, folk og livet.
Nå har vi lagd middag og spist et digg måltid taco, hørt på fotballsupporterlåter og oppdatert hverandre litt på dagene våre.

Det plasker ute, snøen som skapte magi igår kveld er bortevekk og det lukter trist november. Men ingenting er vel bedre enn sånne lørdager: Fyr i peisen, gitar, musikk, god mat og deilig stemning!

egypt seems so far

"And now I´ve found my way out of Egypt

I´ve found my suprisingly obviously way out of here

You are my way out of my dangerous, proud mistakes

And now Egypt seems so very far"

Det er rart at man kan være midt ute på en hvit strandøy i et grønt Rødehav den ene dagen, og den neste er det tretti grader kaldere og helt annen virkelighet.

Men nå er jeg altså vel hjemme. Etter at jeg ble overfalt av kobraer siste kveld før vi dro, ble det et tårevått farvel med Cacao-gutta før vi tok bussen torsdag morgen ut til flyplassen. Flyplassen og turen hjem er nesten verdt et eget blogginnlegg, men jeg bruker sjeldent bloggen til uttrykk for mine frustrasjoner. Dermed dropper jeg å snakke om lange køer, varme flyplasser, griske egyptere og hemsk dårlig service.

Det gjør liksom ikke så mye når man legger bak seg en så deilig uke, gode minner og masse ny hvile, krefter og brunfarge. 

Det ble en deilig pause.

Nå sitter jeg under ullpledd, fyrer i peisen og ser vintersport på tv. 

Alt til sin tid, alt har sin sjarm. 

William er forresten verdt en egen setning på bloggen. Tenk å ha en bror man plutselig kan dra til Egypt med, som bare er positiv, generøs, morsom, kreativ, ansvarsfull og omsorgsfull. Da er det lett å være søster. Etter 24 timer 7,5 dager på rad har vi ikke kranglet en gang, har ikke hatt én dum tone eller én dårlig stemning. Konklusjon; lille-Liam er proppet full av kvalitet.

Hvem ellers er det som vil spandere massasje på søsteren sin fordi han selv har bursdag? Sånt gjør bare denne brorsjan.

Jeg har 57 myggstikk.

Men den norske friske, kalde lufta tar brodden på stikkene.

Deilige Norge.

"And now Egypt seems so very far.."

grønne enger

"Herren er min hyrde. Jeg mangler ingenting. Han lar meg ligge på hvite strender langs grønne enger. Han leder meg til vann hvor jeg finner hvile, og mitt beger flyter over." Salme 23

Jeg gynger.

Inntrykkene fra dagen er større enn ordene mine.

Sansene har spist dessert. Øynene er fylt over. 

Jeg sitter på en brun, stødig stol på Cacao Bar. Men jeg gynger.

Vi har nemlig tilbrakt hele dagen på en båt midt på Rødehavet. Sola stekte brunfarge der vi lå på bauen og slikket av Egypts siste dag. For denne gang.

Vi kunne se gjennom havet idag. Ned på bunnen og fin hvit sand. Vannet er gjennomsiktig, Rødehavet er grønt. 

Vi tok på masken og hoppet ut i det. Havet. 

Jeg har ikke sett havet før. Bare overflaten.

Fisk blir litt fattig ord. Fattigfisk.

Disse fiskene danset rundt korallrevene med farger jeg ikke ante fantes på kartet.

Verden ble stengt ute, jeg var omgitt av hav og alt jeg så var gjennomsiktig med farger.

Vi strandet på en øy.

Paradise.

Hvitt mel av sandkorn.

Jeg la meg ned på stranda. Lukket boka, ville ikke la andre inntrykk forstyrre. Holdt meg våken, ville ikke miste tiden.

Bare luktet inn saltet, lot sola smelte og tenkte ikke på at dette er 35 grader unna om få timer.

Når vinden blåser bort vannet som drypper fra kroppen. På båten, i fart, uten å fryse. Da smiler jeg. Og da solnedgangen på hjemturen ga havet mulighet til å glimre med gull, da tenkte jeg at dette klarer ikke ordene mine å skrive eller kamera å memorere.

Sånt klarer bare hjertet.

Vi ble kjent med Oscar og Frida idag. 

Svensker som bor i Stavanger.

Noen mennesker er bare veldig gode. Disse var sånne. Og gjorde øyturen til en fantastisk avslutning på Egypt.

Jeg gynger fortsatt. 

Inne på Cacao.

Jeg så ingen delfiner idag, men jeg skal snart hilse på en kobra.

Og jeg har fått et beger som aldri går tomt.

hurra for Liam

Den som ler sist, ler som kjent best..

Det funket å forandre taktikk. Ikke la masete egyptere gjøre livet surt, men heller smile i takt med varmen denne uken.

Strategien har gitt resultater. Vi har fått noen usannsynlig gode venner av det egyptiske slaget. De mest intense maserne på stranda går forbi oss og sier: - Good morning! We don´t want to do buissness with you, only check if everything is fine. De nest mest intense maserne ignorerer oss.

Resten smiler med kamelglisene sine.

Cacao Pub har forøvrig vært en opptur denne uken. Med sin sjarmerende atmosfære, trådløse nettverk og deilige forfriskninger har vi ikke bare fått sjekket siste hjemlige status og skrevet blogg. Vi har også fått bygget oss noen nye sterke vennskap, blitt kjent med Bobby aka Marley, Mona, SunThomas og Gyda. Vi har fått popcorn og ekstraservice hver eneste kveld og vi fikk ha en aldri så liten bursdagsfest for Liaman som fyller 22 år idag!! Hurra hurra hurra!

November er forøvrig en deilig bursdagsmåned. Vet ikke om alle sms har kommet frem disse dagene - men roper tre ekstra hurra for Christoffer, Joachim og Natalie som har fylt år!! Guttaboys ble hele 12 år på torsdag, og Natalie fylte sitt aller første år igår!! GRATULERER fra tante..!

Dagens lille opptur var da Liam tok sats og hoppet midt oppi ringen av eldre trimmende russiske damer som hadde sin hellige aerobicstund i bassenget.

Ikke ét eneste stykk av damene dro på smilebåndet.

Dermed fikk vi også den bekreftet:

Russerne eier verken folkeskikk, oppdragelse, vennlighet, høflighet, smak, selvinnsikt - eller altså ikke noen form for humor.

Men jeg lo. Liam lo. Og gutta på Cacao gliser hele tiden.

I morgen skal vi danse med delfiner..

I´m already smiling..

og jeg elsker ferie:

Etter fulltime på stranda idag tuslet vi ut på piren, og hoppet i havet i takt med at sola gikk ned for kvelden. Hvor fantastisk deilig det er med ferie her i midten av november kan ikke forklares verken med ord eller bilder.

Jeg bare nyter.

Takk..!

malt ferie

Klokken har passert  tidlig morgen

Hun lukker øynene, lar tankene sovne. Alt hviler

Bare pusten holder henne våken. Lukter inn smaken av salt

Puster inn lyden av bølger som danser til takten av hjertet

Skyller innover stranda og uroen unna

Havet spiller en lydløs melodi

Den blå paletten med alle nyansene

Fyller lerretet med

Havet, himmelen, horisonten

Penselen stryker kroppen med varmen fra sola

Rammer inn følelsen av

Hvile

ny kule i våpenet

"In the land of pyramids

I found my doom

And the curse will follow me

For all eternity"

Jeg har lagt om strategien.

Det ble så slitsomt å bli sint på disse flikflakene. Dermed har jeg hentet frem et nytt våpen. Latter.

Det funker nemlig som en kule. Når de* nærmer seg byttet (meg), så bare setter jeg i gang med å le. De blir forvirret, forfjamset og litt forlegne - og vet neimen ikke hva de skal si eller gjøre. Dermed forsvinner de. Latterkule.

Men faktisk ble jeg tatt på senga idag. Solsenga. 

Det kom en egypter bort og skulle selge oss ett eller annet. Det endte med en times lang god samtale. Jeg forsøkte å lære han å forandre hele kulturen i byen.

Med mer eller mindre hell. Kanskje mindre, men han var enormt vennlig og tillitsvekkende. 

Han lærte oss å veien inn til byen, lærte oss hvor sleske egyptere egentlig er og han lærte oss å juge til flikflakene på gata.

Men han var så hyggelig at jeg gav han driks. Frivillig.

Han nektet å ta dem imot.

Bakvendtland.

Men at egypterne kunne forandre seg. Det trodde han ikke på.

And the curse will follow me

For all eternity

Forresten:

PAPPA! GRATULERER MED FARSDAGEN!

DEN BESTE

DU GJØR DET LETT Å LYKKES

LETT Å HA DET GODT

Når jeg slår opp på "FAR" i leksikon

så står det Terje Fuglset

Med eller uten dish dash

Ellers vinner jeg så det synger over Liam i kortspill.

Jeg har nedjustert til solfaktor 4 med ekstra olje.

Og jeg tror fortsatt på at alle mennesker kan endre seg.

Selv egyptere.

If I can change, and you can change. Then everybody can change..

*selgere av rolexer/kameler/pringles/sjal/taxiturer/måltider/drikke/massasje/billetter/turer/sand/piper/sko/solebriller/alt + generelt tiggere av driks/penger/alt

Ps: Les om Liams russer-frustrasjoner her.

egyptisk vennskap

«Si til Aron: Rekk ut din stav og slå i støvet på jorden, så skal det bli til mygg i hele Egypt!» De gjorde så. 2.mos.8:16

OK. Det er en utfordrende oppgave å være vennlig mot flertallet av folk her nede. Det er få ganger mærribird omtales som sint, men for å si det sånn så er det flere enn én gang at innbyggerne her i Egypt har kalt meg nettopp dét. Sint.

Men når Klaussen ringer direkte fra Fredrikstad og forteller at Sarpsborg 08 har tråkket FFK ned i første divisjon, da må vikarierende sportsjournalist Fuglset sjekke hva Tom Nordlie har å si om salaten. På nettet altså.

Nettet ja. Et fremmedfenomen her nede. Hvilket betyr at man må betale i dyre dommer for å sjekke hva som pågår i resten av verden og attpåtil gjennomføre handlingen på en pc som har sett sine bedre dager.

Du kan tenke deg scenariet som dermed oppstår etter å ha betalt for en tilgjengelig pc med nett som på ingen måte funker, som ingen på hotellet i det hele tatt har peiling på og som ingen på noen som helst slags måte tar ansvar for.

Oki, da. Da blir jeg kanskje sint. Bittelitt sint.

Men jeg fikk pengene tilbake.

 

Jeg har fortsatt en særdeles god relasjon til sjefen i resepsjonen, dama i informasjonen og gutta på puben.

Det holder.

 

Dagen i dag har forresten bydd på en ny relasjon. Kleopatra. Store, hyggelige Kleopatra. Usikker på navnet, men hun var fra Kairo – så la oss kalle henne Kleopatra.

Etter fem timer i intens hete på stranda i dag beordret jeg meg selv til en real massasje. Og dama kunne sakene sine. Hun knakk opp, eltet og satt hele slottet på ryggen min. Knekk.

Men vi ble gode venner. Jeg fikk ansiktsmassasje i tillegg. Gratis.

Historisk. Jeg trodde nemlig ikke det gikk an å få noe gratis her i Egypt.

Men vi ble venner.

Mindre venner er jeg med myggen her nede. Populært kalt Mosquito. Takk skal du ha, Aron! Hadde det enda vært Erik Mykland. Eller frosker. 

Men jeg ble lovet av en lokal nisse, at i morgen er stikkene borte.

Hvor nært er egentlig slektskapet mellom mosquitoerne og egypterne?

Ellers kan jeg meddele at jeg har nedjustert til faktor 15. Jeg begynner å bli brun og har lest ut den første tykke boka. Jeg har sovet 22 timer på to døgn, fått tidenes massasje og nyter ferielivet med lillebror-Liam!

Ps: Flere bilder ligger ute på facebook.

Ps II: Mens vi sitter her og blogger på den deilige puben med trådløst relativt ustabilt nett, kommer sannelig min hatt den til en viss grad sjarmerende servitøren og server oss en bolle med popcorn. På en lørdags kveld. Midt i Hurghada-ørkenen..

faktor 20

"But now I've found my way into Egypt 

I've found my suprisingly obviously way in here"

Hotell Empire hadde mye å by på, men altså ingen nett-tilgang. Dermed blir ikke oppdateringene så hyppig som jeg lovte, men det finnes som kjent alltid løsninger.

Til lyden av Bob Marley sitter vi på en mørk, deilig pub i en sliten gate av Egypts bakgård. Stella, diet coke, tente lys - og trådløst nett. Det er allerede mørkt, til tross for at tiden bare har passert 17. Kroppen er varm og ladet opp med nye krefter etter sju gode timer på stranda. Grønt rødehav, høy faktor og ikke så mye som et strå på himmelen som skygget for sola idag. 

En bedre middag venter inne på hotellet. Klokka er lagt i kofferten, og ingenting annet venter enn stranda i morgen tidlig.

Reisen igår gikk som reiser gjør; en drøm. Startet ferien med å sove tolv timer, og kommer til å fortsette i samme spor. 

Jeg må nemlig ha mye søvn i baggen, stor dose gal.2:20 og mye tålmodighet for å hamle opp med de forskrekkelig masete egypterne. Jeg hørte de skulle være slitsomt intense, men dette tar bløtkaka. Jeg fatter ikke at det virkelig kan finnes så lite sosialt intelligente mennesker. 

Liam og jeg prøver å legge en plan på hvordan man forandrer en kultur og en hel nasjon. Gatelangs tidligere idag dukket en ny undring opp: Hvordan sletter man en religion?

Ja ja. Får håpe det ikke er så mange muhammeder som leser bloggen min.

Men uansett. Vi har laget en strategi for denne uka. Om det ikke er mulig å komme overens med alle egypterne, så har vi hvertfall sørget for å komme på godfot med de som er viktig å komme på den berømte foten med; nemlig driverne av denne puben, og resepsjonisten på hotellet. Da holder vi oss unna den såkalte stormen disse dagene.

Masà alkheir!

Ps: Bilder kommer.

Ps II: Følg også reise-brorsjans velformulerte tanker.

this is it

"I'll go with you down to Egypt; I'll also bring you back here." - Genesis 46,4

Nå sitter jeg i den deilige kribben til lillebror-Liam. Vi skal på en liten heisatur til Egypt. Flyet går om fem timer, flybussen om tre. Derfor har Liam&Mærri sammen besluttet og våke over Manglerud, fordi vi må stå opp tidligere enn hanen galer, og derfor er det bedre å våke enn å ikke våkne. Klokt, meget klokt.

Vi har ingen større planer enn å bli mest mulig brune, minst mulig syke, ligge på hvite strender, bade blant delfiner og nyte en uke langt fra virkeligheten..

Jeg har så spennende dager. Legger en fantastisk dag bak meg, får lov til å leve så fylt med purpose og hensikt, full av gode relasjoner og deilige vennskap. Får lov til å leve drømmen, sånn helt naturlig og midt i hverdagen. 

Derfor rømmer jeg ikke hverdagen, jeg drar ikke til Egypt og varme strender for å leve livet. Jeg trykker bare på en pauseknapp fra hverdagen. Pausen er ikke virkeligheten, men virkeligheten er hverdagen. This is it.

Virkeligheten byr på snø, regn og kalde gufs utenfra sånn nå ikveld. November er litt klemt måned, mellom vakker høst og magisk jul. Men her om dagen la jeg merke til trærne. Fortsatt full av vakre farger, men med magisk rim. Da tenkte jeg; at til og med november er til for å nytes.

Byr Triton Empire på nettilgang for James* og Jacqueline**, så vil det komme oppdateringer fra Egypt de nærmeste dagene. Kroppen lengter etter varmen, jeg lengter etter pausen.

Sålangt har Willabong og undertegnede løst en del verdensproblemer, vi har pakket ferdig, tatt svinevaksinen begge to og konkludert med at når virkeligheten handler om å koble med en hensikt med et long-term-perspektiv som setter alt på rett plass igjen - ja, da er virkeligheten spennende.

"God didn`t go to all the trouble of sending his Son merely to point an accusing finger, telling the world how bad it was. 

He came to help, to put the world right again." Joh 3.17

Flight BLX581, soon ready for boarding.

* Maries mac = James MacFlurry

** Liams pc = Jacqueline Oasis

blåbærboken

Av og til leser jeg bloggen min fra siste års dager;

Så tenker jeg at jeg er så utrolig heldig*!

Hver eneste dag får jeg stå opp til et nytt kapittel 

Hver eneste dag skriver historie

meningsfylt

og vakkert

Livet pumper

kald morgendis

gjennom åkre og skog

solen skinner

jeg er varm

i hjertet

fordi

han allerede har pustet

livet i meg

Det lukter høst

jeg samler bær

til begeret flyter over

pulsen slår

og farger blå spor

i boka

for alltid

*Robert A. Emmons, professor i psykologi ved University of California, har nylig slått fast at mennesker som er fornøyde og takknemlige, er lykkeligere enn andre. Dessuten lever mennesker som er takknemlige, tilgivende og optimistiske hele 7,4 år lenger enn pessimister. 

fotball-talk

Without a vision, they stumble all over themselves. Uten en drøm går folket til grunne.

Lørdag kveld satt nordmenn benket med ballen mellom beina, flagget i halsen og kniven på drillostrupen.  Vi prøvde å være entusiastiske, vi prøvde å ha troa. Men det gikk ikke, klart det ikke gikk. 

Seier mot Island, og vi hadde fortsatt mulighet til å komme til Sør-Afrika. Uavgjort eller tap var uaktuelt. Norge imponerte mot Skottland, glimtet til med storspill; klart vi kan komme til Sør-Afrika.

Men uten en drøm går landslaget til grunne. Klart vi har drømt om Sør-Afrika, men vi har visst alt for lenge at det aldri kom til å gå. 

Lørdag kveld gikk lufta ut av fotballongen. Norge mistet den siste piffen. Lyset gikk av.

Men har lyset egentlig vært på de siste årene i norsk fotball?

Mye tyder på at det ikke har det.

Kanskje har ikke en gang strømmen vært koblet til?

Et fotballforbund som har holdt på med det meste, bortsett fra å koble i strømmen.

En fotballnasjon som har tent noen stearinlys og stjerneskudd nå og da. For eksempel nå. Vi trodde jo på Sør-Afrika. Nå og da. Spesielt etter Skottland-kampen; da så det litt lyst ut. Men lørdag kveld var det mørkt igjen. Hva nå?

Mitt spørsmål er: Når skal NFF koble i strømmen igjen?

Without a vision, they stumble all over themselves. Når skal vi begynne å drømme lenger enn hvilken trener vi får etter neste kamp. Når skal vi tenke så stort at NFF er villig til å gjøre det som trengs for at den drømmen skal bli en realitet? Når skal vi begynne å tenke så langsiktig at det merkes på treningen i morgen? 

Å drømme stort er ikke det samme som å være virkelighetsfjern. Når et sunt fotballforbund begynner å drømme stort kommer det nemlig til å få konsekvenser idag. På stemningen ikveld, gjennomføringen av landslagstreningen i morgen og gnisten i kampen på onsdag. Å se langt frem gjør noe med dagen idag.

Nå er piffen borte, motivasjonen glemt. Strømmen må tilkobles.

Passion for landslaget må tilbake. Lidenskapen, entusiasmen og troa. 

Somlehuene i NFF bør kanskje slutte å leke vingle-Petter. Det store spørsmålet er kanskje ikke hva resultatet i neste kamp blir, eller hvem som trener Norge til neste år. 

Jeg våger meg heller til å spørre hvor det norske lanslaget er i 2020? Eller 2030?

Så begynner jeg å drømme.

Ser 11 stolte menn løpe ut på en fantastisk stadion, midt i hjertet av Norge. Et landslag som elsker det de holder på med. En stadion som er så full av mennesker - at det koker. Titusenvis av mennesker. Det er hett på matta og Norge spiller fotball som får tunger å gå løpsk rundt om i hele Europa. Seiersrekka begynner å bli lang. Flere av spillerne i Norges start-ellever er unge spillere, men med enorme talenter som har blitt forvaltet så godt at de har steppet opp på landslaget. Vi har vunnet så sterke seire de siste månedene, at vi nå står som gruppevinnere. Vi har kvalifisert oss til VM i England! Vi er i et mesterskap for første gang på lang, lang, lang tid. Men nå spiser vi endelig kirsebær, og det er fullt fortjent. 

Det norske landslaget har en blanding av unge spennende foler og trygge, stabile veteraner med lang erfaring. Det er så mye lidenskap i fotballnorge at det preger klubber helt ned i småputt-nivå, og binger og løkker rundt om i hele landet er full av unger som elsker å spille ball.

Nå står ikke alt og faller på én kamp mer.

Vi har nemlig et fotballforbund som plugget i kontakten. Som fikk tilbake strømmen. Skapte en kultur som har begynt å bære frukt. Lidenskap, entusiasme. Og resultater.

Et NFF som var så hengitt til å drømme stort og tenke langt frem, at det ble synlig i valgene de tok etter at Norge aldri kom til Sør-Afrika i 2010. Trenerne de hentet inn, grepa de tok og folkene de byttet ut i eget forbund forandret en sliten kultur uten så mye plan på plakaten. Stragetien som fulgte drømmen funket så inn i beinet i norsk fotball. Fra a til å, 0-100. Fotballglede, muligheter og utfordringer ble mer enn bare ord. 

De plugget i kontakten, skrudde på strømmen og fikk øye på at det beste ligger foran.

Kåfjord har kanskje vært mørkemann for lenge nå. Ikke vet jeg hva som skjer når strømmen kobles i han der, men mye tyder på at han har røyket ut alt som finnes av «fire».

Uten en drøm går landslaget til grunne.

Derfor gleder jeg meg til framtiden.

Fordi det fortsatt finnes mennesker som drømmer stort.

Og lever nå.

valget

Valg 09.

Sommeren er over, ny sesong ligger og lurer. Jeg blir ikke enig med meg selv om det er mest høst eller mest forventning i lufta! Kanskje begge deler, og vi er fortsatt bare i august.

Friskt, klart, vakkert.

Akkurat nå er det 025 dager, 18 timer, 02 minutter og 31 sekunder til valglokalene stenger, leser jeg på en av landets aviser. Politikerne duellerer og kriger om oppmerksomhet, favør og stemmer. For noen dager siden fikk jeg valgkortet i postkassa. Svart på hvitt. Stemmen min skal ikke hysjes ned denne høsten, den skal brukes. Ingen ber meg tie, stemmen forandres til et valgkort, og bak en lukket gardin legger jeg en ny fjær på vektskåla. For, imot. Svart, hvitt. Venstre, høyre. Rødt, grønt eller blått. Et skifte hadde kanskje vært fint det. 

Valg < valg -et, -

1 det å velge (mellom flere muligheter): foreta, gjøre, treffe et valg / stå foran et valg / stå i valgets kval >

Jeg vet hva jeg skal stemme, og med hvilken stemme. Jeg har respekt for de som dedikerer livet sitt til å gjøre sitt optimale for å styre dette landet godt, intensjonen er fin uansett parti - og hvem som tilslutt sitter på makta er avgjørende for mye. Jeg vet det, klart jeg gjør.

Men skal jeg si deg noe; Dine og mine valg i morgen tidlig, fredag morgen eller lørdag kveld er like viktig. Om ikke enormt mye viktigere. Tenk om en av landets største aviser hadde brukt like mye muskler på å fortelle deg og meg at de valgene du tar hver eneste dag er så ekstremt avgjørende for framtiden din. Hvilke valg du tar når du oppdager at livet ditt plutselig er ganske messet opp, når du velger å tilgi isteden for å bli bitter. Når du tar valg som bygger mer enn det river ned. Når du velger å gi mer enn å ta, velger å se mer fremover enn bakover. Når du bestemmer deg for å leve mer enn å eksistere, investere mer enn å sløse. Være generøs mer enn grådig.

Kan ikke noen bare si høyt at de valgene som der og da virket så attraktive, heller hadde en vond bismak. At gode valg ikke handler om følelser og nytelse, men bestemmelser som gir gode frukter mer enn vonde bismaker.

At gode valg gir hvile, ikke tung baggasje.

Jeg elsker valg.

For jeg har skjønt at valget gjør at jeg slipper.

Slipper tung baggasje, vonde bismaker og en trist høst.

Jeg kan velge å bygge livet sånn at det høster deilig frukt.

Jeg kan velge å stå opp med riktig bein imorra tidlig.

Jeg kan velge å spise en deilig frokost.

Jeg kan velge å smile isteden for å sutre.

Jeg kan velge å trene isteden for å daffe.

Jeg kan velge å backe isteden for å snakke dritt om.

Jeg kan velge å oppmuntre isteden for å rakke ned.

Jeg kan velge å være enkel fremfor komplisert.

Jeg kan velge å dusje i varmt vann heller enn kaldt.

Jeg kan velge å lære mer.

Jeg kan velge å være tilgitt.

Jeg kan velge hvilke mennesker jeg lar komme nært.

Jeg kan velge å bake et ferskt brød til naboen.

Jeg kan velge å bruke pengene mine lurt.

Jeg kan velge hvem jeg vil skal påvirke meg.

Jeg kan velge hvem jeg vil bety noe for.

Jeg kan velge å spise sunt.

Jeg kan velge å beskytte hjertet mitt.

Jeg kan slippe å rote til livet.

Jeg kan velge hva som motiverer.

Jeg kan velge bort.

Jeg kan velge å være glad i mamma og familien min.

Jeg kan velge å elske folk jeg har close på.

Jeg kan velge hvordan jeg disponerer tida.

Jeg kan velge å leve for mer enn bare meg og mitt.

Jeg kan velge å ikke stresse.

Jeg kan velge å løfte hodet og håpe på mer enn bare hva jeg får til selv.

Jeg kan velge å tro at det en hensikt med dagene mine.

Jeg kan velge å tro at det finnes en som har sagt:

Kom til meg når du strever eller har tunge ting å bære på, for jeg kan gi deg hvile.

Det kan jeg velge å tro på.

Og det valget, det bærer.

Om jeg fixer alt eller ingenting, så bærer det.

Det bærer en statsministerkandidat full av slitne tanker, det bærer en student med overfull schedule, det bærer en fotballspiller full av forventningspress, det bærer en alene-mamma full av bekymringer og det bærer en journalist tom for krefter.

Og det bærer framtiden. Mer enn et stortingsvalg.

Great is your love, poured out for all.

Godt valg!

olav

Olav.

Takk for at jeg fikk kjenne deg så godt. Jeg har alltid vært så stolt av deg, og er det fortsatt.
Takk for at du lærte meg å spille golf og bli bedre på brett, playstation, poker og risk.
Takk for den lille, men gode praten vi fikk før du reiste. Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk dele så mange dager med deg, at du gav så mye av deg selv. Du har alltid hatt en stor plass i hjertet mitt, og jeg kommer til å bære deg der fremover.

Jeg vet at du er hjemme nå, et sted hvor alt det vonde er borte. Og du gode Olav, du lever videre. Jeg gleder meg til å se deg igjen. Smilet ditt, glimtet, latteren og klemmen.

Imens er du et sted med golfbaner, der du skal få ha det så bra mens du venter på å se igjen de du var så glad i. Slå hole in one på fielden, og kjøre brett ned de vakreste hengene.

Isabelle og Patrik er blitt noen ekstra store diamanter for meg. Takk for at du lot meg være fadder for Patrik, jeg gleder meg til å fortelle han om deg.

På tirsdag morgen ble jeg tante, samtidig som du reiste. Hun skal hete Isabella, det kunne jeg ønske du visste om.

No weeping, no hurt or pain.. No suffering, You hold him now, You hold him now.

Olav. You´re the champ.
Vi sees igjen.
Klem fra mærriboy

digg

and through it all
you offer me protection
a lot of love and affection
whether I`m right or wrong
and even when I fall
you`re always there to help me
I know that life won`t break me
when I come to call
you won`t forsake me
your grace surrounds me each day

sol i drammen (og litt i pannen)

Drammen idag.

Sånn så himmelen ut.

Sånn så isen ut.

Jonas B med Caroline, Birgitte og Siri.

 

Vi satt ute

uten å fryse!

Is i magen

sol i panna

og litt i hjertet.

my gorgeous

Gullet er blitt fem måneder. 

Vakreste Natalie jeg vet om. 

Tante er stolt, så stolt:)

påske-why del 2

Jeg blir nektet å dra til USA for tiden. Har kommet litt opp i trøbbel, fått prikker på rullebladet og riper i lakken.

Alle mennesker har det. Riper i lakken. Prikker på rullebladet. Lista ligger der, fingeravtrykket avslører at vi bare er mennesker.

- It´s done, sa Jesus i påsken.

Hensikt nummer 2 tror jeg var dealen med å ordne opp mellom mennesker og Gud.

Here it is in a nutshell: Just as one person did it wrong and got us all in this trouble, another person did it right and got us out of it. Rom 5.18

Når jeg stempler fingeren min i inn-sjekkingen på Gardemoen, så blir jeg avslørt. Rullebladet kommer opp på skjermen, livet mitt kan aldri skjules. Kanskje for mennesker, men aldri for han som har skapt meg. 

Påsken handler om den ene personen som fikk oss ut av trøbbel. Gjorde opp - en gang for alle. Skrev med store røde bokstaver på rullebladet. På lista over livet mitt:

- Hun er bra nok. Tilgitt. Frikjent. Alt er ferdig, jeg har gjort opp. Rullebladet er rent.

It´s done.

For alltid.

havet

I dag gikk vi ut til fortet. Ytterst av Langesund. Havet rett ut. Frisk vårluft og kald sjøsprut.

Tenk at havet kan løfte en stein,

og kaste den opp på stranda.

påske-why del 1

Jeg grubler gjerne litt på hvorfor ting er som det er,

akkurat nå hvorfor vi feirer påske.

Hvorfor sa Jesus den kvelden han hang på korset: - Nå er det ferdig. Finished, completed, fulfilled.

Hva var ferdig? Og hvem var det ferdig for?

Jeg tror Jesus levde av to store årsaker. Jeg begynner med den første.

Alanis Morisette satte ord på det for noen år siden.

If God had a face

What would it look like? (...)

What if God was one of us

Just a slob like one of us

Just a stranger on the bus

Trying to make his way home

Jeg tror Jesus eksisterte for å ta det abstrakte og åndelige ned på ditt og mitt nivå. Gjennom han fikk det som har med Gud å gjøre et fysisk uttrykk, som vi kunne kjenne oss igjen i. Fikk menneskelig form, som vi kunne se og ta på. Gud fikk et face som gjorde han synlig.

The Word became flesh and blood, and moved into the neighborhood. We saw the glory with our own eyes, generous inside and out, true from start to finish. Joh. 1.14

Guds personlighet, skills og alt som er Gud ble personifisert inn i én person. Og den personen flyttet inn i nabolaget, ble en av oss. For å gjøre Gud tilgjengelig for vanlige mennesker, så konkret og nært som overhodet mulig.

Jesus down on earth, brukte det meste av tiden sin sammen folk. Han var verken prest, pastor eller pave. Han var bare Jesus.

Han var tilstede midt i hverdagen til folk, delte livet med vanlige mennesker. Han var i bryllup og på fester, han var på legevakta og i begravelser. Han spiste, drakk og nøyt livet med gode venner, han løftet stemningen der han var - og folk likte seg rundt han. 

Og det var der på stranda, på båten, i bussen og på festen - det var der han møtte behov, hjalp folk, gjorde mirakler og viste mennesker hvem Gud egentlig er.

Helt naturlig og folkelig, men samtidig overnaturlig og med utgangspunktet i en stor why-faktor. Han ga Gud et face.

We look at him, and see the God who cannot be seen. Kol. 1.15

tilbake

Mamma og pappa har kommet hjem fra jobb,

det skjer mye på en uke

i qatar

...

påske-bamble

Etter jobb sent i går kveld tok jeg nattoget hjem, og ble hentet 0221 av Stig og Yuly på Porsgrunn stasjon. Folk jeg ikke har sett på lenge, og likevel holder de seg våkne halve natta for å bringe meg trygt hjem til bamseveien. Det er venner på ordentlig det!

Liam og Preb hadde ryddet så fint, gjort inn storhandel og kjøpt påskeegg til storesøster!

Deilig å komme hjem. 

Nå skal vi vaske klær, og så har mærri et vagt håp om tur til Jyplevika, grille bål og se på havet. Det er sol i påske-bamble idag!

love

Love never gives up

love cares more for others than for self

love doesn´t want what it doesn´t have

Love doesn´t strut

doesn´t have a swelled head

doesn´t force itself on others

Isn´t always "me first"

doesn´t fly off the handle

doesn´t keep score of the sins of others

doesn´t revel when others grovel

Takes pleasure in the flowering of truth

puts up with anything

Always trusts

always looks for the best

never looks back

But keeps going to the end